Adventstid med mange slags bekymringer...

Endelig vart det den tida på året igjen, ungane er heilt i hundre av glede for at jula er nær. Adventskalenderen er dagens store høgdepunkt og vi ser på julefilmer og hører på høgtidssom julemusikk. Det er ei deilig tid både for barn og voksne, men denne førjulstida synes eg her vore litt tung. Det gikk veldig inn på meg det med sjukommen og døden til Regine Stokke fra Kristiansund. Kjente henne ikkje, men gjennom bloggen hennar blir det så nært og vi leserane fikk ta del i en svært traumatisk og håplaus situasjon. Det vondaste for min del, blir smertebiten. At mennesker som har fått ein dødsdom i tillegg skal leve siste delen av livet i et smertehelvete. Det at ho var så redd for å dø er også sårt. Kva skal ein seie for å trøste? Ein blir berre så hjelpeslaus! Det er fleire i vårt nærområde som har fått alvorlige beskjeder i det siste og det også er svært tungt. Blir også sint på meg sjølv som ikkje greier å møte dei, blir så redd for å seie eller gjere noko gale...
igjen... SÅ hjelpeslaust! Tankane mine går i alle fall til dei som ikkje har det så flott denne førjulstida, skulle ønske eg kunne gjere noko for å hjelpe!
Oppi det heile, reiser vi til syden om eit par veker og vert vekke for første gang på julaften. Det blir heilt sikkert ok, vi må nok uansett venne oss til å feire julaften når det passer med turnus til paps, så dette kan være en prewiev! Vi skal i alle fall prøve å legge heime alle tunge tanker og kose oss i lag med beste vennane i værda! Skal bli koslig å være på ferie, og i syden har vi faktisk aldri vore enda, vi i familien i lag.
Vil no også gjerne få anledning til å ønske alle kjente og kjære ei god førjulstid og ta vare på kvarandre. Livet er IKKJE ein sjølvfølge, det er NO ein må leve!
Skal tenne lys for Regine og takker henne for at ho har delt med alle som ville lære om sjukdommen hennar. R.I.P